Arbeidsdag

Har det så hyggelig på jobb i den lille dalen på vestlandet. Relativt lite å gjøre, avslappa atmosfære, mye tid til kaffe, til stor forargelse for babyen i magen, som får tett opp mot anbefalt max dose koffein pr døgn. Så jeg har nå gått ned fra 17 kopper kaffe i døgnet til 3-4 kopper te på jobb, som tildels er koffeinfri.
Nå ser jeg skikkelig gravid ut, og jeg ser på andre at de også tenker at jeg nå ser gravid ut. Nå må jeg snart ut og kjøpe større klær, og det stresser meg. Orker ikke se ut som en gravid mamma. Så har jeg lagt min øverste sjef for hat, som ikke ville gi meg nytt vikariat ettersom han fikk nyss i at jeg er gravid. Ettersom han i tillegg også er dust nok til å for det første ikke bare fortelle meg at han foretrekker å ansette en annen, men i tillegg også presterer å SENDE MEG ET DOKUMENT PR EPOST der han forklarer at "av hensyn til stabilitet i kommunen foretrekker å ansette en utenforstående vikar for et år istedenfor en person som skal i svangerskapspermisjon etter noen måneder", så hadde det blitt rått parti og barnemat for meg å vinne frem med saken. Her sender han meg skriftlig dokumentasjon på sine egne diskriminerende holdninger rett opp i fanget. Bare å videresende mailen til fagforening og co, og vips så er kommunen erstatningspliktig.
Til alt hell for han, og for såvidt også for meg, så har jeg ordnet meg en annen og bedre jobb. Derfor er jeg for øyeblikket ikke i blodhevnhumør. Litt synd kanskje. Det er så lite som skjer på vestlandet fra før.