Om Maud, om meg

Jeg må allerede nå komme med en erkjennelse.
I virkeligheten heter jeg noe annet enn Maud.
Maud er mitt livs dekknavn. Derfor passer det perfekt å bruke Maud som bloggnavn. Ingenting i mitt liv er tilfeldigheter.
Allerede i 1990, da jeg var ganske så liten, bestemte jeg meg for at min datter, dersom jeg fikk noen, skulle hete Maud. Veldig fint, veldig kort, veldig royalt. Min stakkars livsledsager skjønte relativt raskt hvor viktig navnet var for meg, og at han bare måtte gi seg på dette punktet, dersom det skulle bli et aktuelt tema en gang.

Men så en dag dukket Ari Behn opp med en unge under armen.

Hvordan er det mulig? Det er ingen som får navnet Maud nå til dags. Det er nesten ingen som heter Maud. Det er mitt, mitt navn!! Av alle tenkelige norske navn skulle kong Haralds første barnebarn og apparently Norges enn så lenge arvtager nr 3 til tronen hete Maud til fornavn.

Jeg må jo innrømme at det jo var et nydelig navnevalg, men alle mine planer raste jo sammen i grus. Stand-up Norge boltret seg med vitser om gylne halvmetre og nye jentenavn til danskebåten. Og selv min kjære trofaste gutt så sitt snitt til å for første gang si hva han EGENTLIG mente om navnet Maud. At det igrunnen ikke var mitt navn, at det først og fremst var kongefamiliens navn, at det nå var helt uaktuelt for oss å bruke navnet Maud, at det finnes mange andre fine navn etc etc etc.

Så på en måte har jeg nesten gitt meg nå.
Jeg skjønner at det kan være stigmatiserende å hete det samme som datteren til Ari Behn. Det tristeste er at navnet i tillegg er ødelagt forgjeves. For det første er det jo nå klart at hun ikke skal arve noe som helst, og for det andre så bruker de ikke navnet på datteren engang.

Og for tiden svømmer det faktisk et lite barn på 18 uker rundt i magen min. Vi så ingenting på ultralyden, så kanskje er det en liten navnløs Maud i magen nå. Jeg har egentlig mer troa på at det er en liten gutt, så igrunnen tror jeg at jeg slipper å gjenoppta den harde diskusjonen.